Lage Grønlandspaddel

[Marius Engelsen]

I går hadde jeg med disse tre årene på tur.

årer.jpg (464.92 KiB) Viewed 1765 times

Thygesen åren er 215 lang. Den nye og større åren er ca 12-15 cm lengre, de siste 10 cm av årebladet har konstant bredde, skaftet (loomen) er ca 2 cm lengre. og tuppen er litt mindre buet. Den lange åren jeg har laget veier 100-200 gram mer enn Thygesen åren.
Den lange åren er tyngre å padle med, jeg blir mye fortere sliten, den "plopper" mer ved isett i sjøen, frekvensen går ned, armbevegelsene blir større, det går ikke fortere framover og åren har mer vindfang. Jeg synes at thygesen åren også "sitter" veldig godt i vannet, men den er "mindre, lettere og kjappere".

Jeg er veldig glad for at jeg prøvde å lage en større og kraftigere åre, for nå vet jeg at det ikke er veien å gå for meg. Og så tror jeg faktiskt at en helt rund åretupp kan være lurt, for å ha minst mulig kjangs for å lage luftbobler rundt åren. Jeg skal bruke denne lange åren jeg lagde å eksperimentere med litt forskjellige åretupper på.

Jeg nevnte at jeg høvlet litt for mye av den rett etter skaftet, og den fyller ikke hånden like bra, så grepet er jeg ikke helt fornøyd med. Flexen i åren var ikke merkbar.

Neste prosjekt blir å lage en "West Greenland paddle" etter denne oppskriften: http://www.qajaqusa.org/QK/makegreen2.pdf
Da følger jeg rett og slett målene som står i artikkelen, og lager den akkurat slik den skal være, og med rund tupp. Da blir selve åren 210 lang, og loomen blir ca 2-3 cm kortere enn på thygesen-åren.

Forskjellen fra denne typen årer til den typen som thygesen lager ser hovedsakelig ut for å være at den har litt mykere form der man holder. Litt mindre diamantform. Hvis man finner ut at man liker bedre den litt mer kantete diamantformen på thygensen er det mulig å høvle den formen fram senere på "west greenland" åren man har laget.

Mulig jeg velger å lage en litt rundere tupp på thygesen åren etterhvert, om jeg finner ut at det fungerer bedre. Selve bladarealet blir det så liten forandring på at det ikke burde ha noe å si.


Når det gjelder stormåren var den helt super. Passer fint på fordekket, og enda bedre på bakdekket. Var ingen problem å velte opp/ned for å så trekke fram stormåren fra bakdekket og rulle opp. Men skaftet (loomen) på åren burde vert kortere, så jeg skal lage en ny slik etterhvert også.

Veldig gøy å lage årer! Grønlandsåren er bare helt fantastisk når man først lærer seg å bruke den skikkelig.


Alle årene ruller bra, nå fikk jeg til butterfly-roll noen ganger også og ett par såvidt godkjente forward-sweep-roll.

[Marius Engelsen]

Jeg er litt usikker på hvilke form jeg skal velge på bladet til min neste åre.

Thygesen bruker brede (89mm) og tynne blad, med ganske flat profil mot enden og ganske flat (svakt buet) endeavslutning. Resten av bladet har ganske spiss diamant tverrsnitt (kanskje for å spare vekt.

Jeg har lest mye forskjellig, men det er vanlig med blad mellom 75 mm og 85mm. Bladene bør være tykkere og med mer avrundet «eggeformet» tverrsnitt for å redusere kjangsen for «plupp» og bobler rundt bladet. De fleste årer har også mindre markert diamanttverrsnitt mot skaftet, altså mer materiale.

Lurer på hva som er «best» og hva som er «riktig»? Thygesen åren ser ganske «utradisjonell» ut, for grønlandsåre å være.

Gearlab sine årer har fått gode omtaler, og det ligger faktisk mål av disse på nettsidene deres.

[hotshot]

Du bestemmer selv hva som er "best" for deg bla. ved å veie div. faktorer, evt. hvor mye jobb det er å lage.
Her er forsøk på objektiv vurdering av noen slike:

"Knotten" på enden av Østgrønland; lett å kjenne når du har kommet til enden av åra så du ikke mister taket.

Runde hjørner på tuppen er mindre utsatt for skader. Harde materialer i alle kantflater det samme, innfelt tverrstykke i tuppen kan hindre sprekker.

Bladareal, bredde og lengde: avhenger av din egen styrke, Også spørsmål om hvor avhengig du vil være av at bladet sveiper gjennom padle-taket og gir løft.
Smalt blad som sveiper kan gi mye løft ift. arealet, jfr. vingene på seilfly.
Bredde ofte avh. av materialvalg hvis du ikke vil laminere. Thygesen: Spinkel åre med bred tupp gir "snert" og kraft kombinert med lav totalvekt. Ved rulle i dramatiske situasjoner hvor det er akutt behov for mye kraft, er reinspikket brutalt stort bladareal svært nyttig!

Elliptisk tverrsnitt gir stivere blad enn "Diamond" . Den stiveste loomen er rektangel, evt. innhul eller laminert med lettere treslag i midten.

Ved extended grip, er det stor belastning der du griper overgangen mellom loom og blad; dette området bør ha maks styrke.

[Marius Engelsen]

Jeg må vel bare prøve selv, for å finne ut av det.

Thygesen åren er 215, den store åren min har jeg redusert til 210, og har runde tupper, samt 2 cm lengre skaft (loom). Bredden er omtrent lik, åren har litt mer flex (ble litt for tynn rett etter skaftet).

Du verden for en forskjell bare 2,5 cm på hver side gjør! Jeg vet ikke om åretuppen har mye å si, men denne åren er MYE lettere å padle med, krever kanskje 30-40% mindre kraft på ett drag om det gir mening. Taket blir litt kortere, men den mest effektive delen av taket har man jo enda. 2 cm lengre skaft oppfatter jeg ikke som en fordel. Selv med så mye lettere tak, synes jeg farten var ganske lik. Neste gang skal jeg sjekke med GPS i både vindstille og motvind. Kan jo hende en kort åre "tar" for lite til å være`like effektiv i motvind?

Forrige gang "plasket" åren litt i samme lengde, men denne gangen har jeg redusert tykkelsen de siste 4 cm på åren, jevnet og pusset den og "kvesset" den litt på kantene. MYE stillere isett uten noe luft eller plasking.

Neste åre tenker jeg å forsøke å lage med 2-4 cm kortere skaft enn thygesen åren, 220 lang (altså 5 cm lengre), rundere tupp, og redusere bredden i tuppen fra 89 cm til ett sted mellom 80-84 mm. Skaftet kan man alltids spikke litt bredere, og åren kan man alltids korte ned litt.

[hotshot]

Hmm, ja, du har gjort et par endringer, men egentlig endrer du ganske mange variabler / kombinasjoner.
Det dreier seg kanskje spesielt om utveksling, omtrent som girene på bil/sykkel.
Så når du nå har redusert årelengden til 210 og samtidig økt skaftlengden slik at grepet ditt er bredere?
Jeg lærte for lenge siden av en flink elvepadler som jobbet hos Eian at smalere grep gir mer fart (og kraftforbruk), og er et nyttig "verktøy" hvis du skal akselerere på en bølge osv. Men det krever at du har styrke til å dra på høygir og blir slitsomt lengden. Du har gjort det motsatte, og slik jeg forstår det du forteller, kjører du nå på lavgir med en kortere åre. Det er alltid fristende å forandre flere ting samtidig, men det blir vanskelig å vite hva som ga den største endringen. Den effektive lengden blir vel også litt redusert av at tuppen er rund? GP teknikk hvor åra skjærer i vannet, tror jeg faktisk kompenserer en god del for arealtapet hvis du reduserer bredden. Kan tenke meg at større utbredelse av GP og Wingåre inspirerte teknikker vil snu litt rundt på Euroåre design med tanke på bladbredde for høy/lav åreføring slik det har vært praktisert hittil.

Når du skal i gang med en ny åre med kortere skaft, kan det, som jeg tror at du antyder, være lurt å la overgangen mellom skaft og blad være ganske tykk slik at du kan flytte skulderen uten å svekke åra. Det har jo ikke stort å si hydrodynamisk. Ellers kan du jo også begynne med en firkantet tupp og runde den etterpå for å sammenligne hvis du vil.

[Marius Engelsen]

Den kortere åren jeg bruker nå, hadde ca 2 cm lengre skaft enn Thygesenåren fra før, fordi det er den største åren avbildet lengre oppe jeg har redusert størrelsen på. Så det ble kun bladlengden jeg reduserte.

Padlet en tur med GPS i dag, under varierte forhold. Farten er ganske lik med begge årene, selv om hele åretaket er fortere over med den kortere 210 åren. Kanskje fordi jeg fortsatt utfører den effektive delen av åretaket, mens delen av åretaket som gir lite framdrift ikke utføres? Åreføringen blir litt høyere med kortere åre. Kanskje fleksen gjør det lettere å padle? Fleksen er gått tilbake før årebladet løftes ut av vannet, så man taper kanskje ikke noe energi på litt fleks i bladet?

Jeg tenker å gjøre som du sier, lage en litt fyldigere skulder. Men også med mindre markert skulder, slik ar jeg kan variere grepsbredden mer og til slutt finne «the sweet spot» for hvor jeg vil ha skulderen.

Selve bredden på årebladet har jeg ikke eksperimentert med enda, de er så brede som de kan være når de er rett under 9 cm. Så litt lengre, litt smalere og en «diffus» skulder blir kanskje utgangspunktet for neste åre, så blir det å leke litt med tilpasning av den også.

Smalere skaft kan gi lavere åreføring virker det som, og da trengs samtidig litt ekstra lengde, og da er det kanskje greit å redusere bladbredden litt?

Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at turtempoet/marsjfarten er ganske lik uansett hvordan grønladsåren er dimensjonert. Det gjelder å finne den dimensjonen som man lettest klarer å padle med den åreføringen man ønsker og bruke minst mulig krefter, samtidig som at bladbredden ikke må bli så stor at man får dårlig grep ytterst på bladet?

Man trenger kanskje ikke allverdens bladareal og kraft for å opprettholde turfarten heller? Det er vel helst i situasjoner man trenger «harde tak» (sprint, padling motstrøms, hurtig akselerasjon) man får utnyttet ett stort bladareal? Og kanskje det er forklaringen på hvorfor grønlandsårer til surf og lek er kortere og bredere, for å gi høyere åreføring og mer grep under harde padletak? Mens turårer er lengre for å gi lavere åreføring og smalere blad fordi man ikke trenger bredere blad? - Jeg vet ikke, jeg bare tenker det gir mening akkurat her og nå

[Marius Engelsen]

Når det gjelder GP teknikk, med å la åren gå «utover», handler det visstnok om å la åren gripe fatt i nytt stillestående vann, i stedet for å la den gå rett bak og skubbe bakover samme vannet. Har jeg hørt...

Vann er vanskelig å sette hurtig i bevegelse, men med ett jevnt drag klarer man å flytte vannet - det var vissnok noe av «teorien» bak påstanden over...

[Kvase]

Når det gjelder GP teknikk, med å la åren gå «utover», handler det visstnok om å la åren gripe fatt i nytt stillestående vann, i stedet for å la den gå rett bak og skubbe bakover samme vannet. Har jeg hørt...

Vann er vanskelig å sette hurtig i bevegelse, men med ett jevnt drag klarer man å flytte vannet - det var vissnok noe av «teorien» bak påstanden over...

Trodde man flytta kajakken med padleren jeg med åra vannet er flyktig og er der konstant vel

[Marius Engelsen]

Når det gjelder GP teknikk, med å la åren gå «utover», handler det visstnok om å la åren gripe fatt i nytt stillestående vann, i stedet for å la den gå rett bak og skubbe bakover samme vannet. Har jeg hørt...

Vann er vanskelig å sette hurtig i bevegelse, men med ett jevnt drag klarer man å flytte vannet - det var vissnok noe av «teorien» bak påstanden over...

Trodde man flytta kajakken med padleren jeg med åra vannet er flyktig og er der konstant vel

Det er jo akkurat det som er poenget, man skal flytte kajakken med padleren framover uten at man flytter mer vann enn nødvendig bakover med åren Men sånn blir det når man skal prøve å forklare noe i bilder som man ikke kan vise. Vi er helt sikkert enige, men tenker sikkert annerledes om hvordan man forklarer

Hensikten er at man skal få åren til å sitte så godt i vannet at mest mulig av energien går med til å drive kajakken framover. Ett ueffektivt åretak sitter dårlig i vannet og man "flytter vann" bakover samtidig som man flytter kajakken framover (borkastet energi). Bruker man eks. for mye kraft før man har plantet årebladet på Grønladsåren kan det skje, og man vil ofte få turbulens i vannet og/eller lyd i årebladet som ett symptom på at åretaket ikke var helt optimalt.

Det finnes nok ikke bare en riktig måte, de fleste som padler en del finner vel "sitt åretak" etterhvert om man går inn for å prøve å lære seg god teknikk.

Men nå driver jeg med avsporing, beklager, det finnes jo egne tråder for dette. La tråden gå tilbake til å diskutere selve åren, ikke teknikken

[hotshot]

Lette litt rundt og fant Sven K. sitt innlegg med lenke til Youtube eksperimenter, Grønlandsårer i rennende vann.

viewtopic.php?f=6&t=4817&p=40472&hilit=%C3%A5re+str%C3%B8mmen#p40491

Ikke sikker på hvor klok man blir av dette, men i det minste er det en ide om metoder for egne tester hvis man har tilgang på en elv.
Alternativt kan man bruke motorbåt........

Så gjenstår å finne ut hva det er man egentlig ønsker å teste, ref. de siste innleggene om padleteknikker.
Kanskje man kan finne noen svar på asymmetriske blader, dihedral, "rygg" på Aleutårer osv?